AAP ved depresjon, angst og andre psykiske lidelser
Psykiske lidelser gir rett til AAP på samme vilkår som fysisk sykdom. Diagnosen avgjør lite alene. Det Nav ser på, er hvordan plagene påvirker evnen til å jobbe, og om behandling eller tiltak kan bedre den.

Depresjon, angst, PTSD, bipolar lidelse og andre psykiske lidelser gir rett til AAP på samme vilkår som en rygg- eller hjertesykdom. Loven skiller ikke mellom fysisk og psykisk sykdom. Navs rundskriv sier at sykdom kan være «fysisk, psykisk, medfødt eller oppstått». Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, sykdommen må være en vesentlig medvirkende årsak, og du må ha behov for behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging. Det som skiller psykiske lidelser i praksis, er dokumentasjonen. Plagene synes ikke på en røntgen, de svinger, og mange beskriver seg selv bedre enn de har det i et møte. Derfor er beskrivelsen av funksjon – hva du faktisk klarer i hverdagen og over tid – det viktigste i saken.
Trenger du hjelp nå?
Står det om liv, ring 113. Trenger du legehjelp som ikke kan vente, og fastlegen er utilgjengelig, ring legevakten på 116 117. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen, også for pårørende, og du kan være anonym. Kirkens SOS svarer døgnet rundt på 22 40 00 40.
Diagnosen er ikke nok – og ikke nødvendig
Mange tror at riktig diagnose er det som avgjør saken. Rundskrivet sier noe annet. Det er ikke et krav at diagnose er stilt, at årsaken til plagene er kjent, eller at det finnes objektive funn. Der det bare finnes symptomer eller symptomdiagnoser, skal Nav vurdere symptomenes art og grad og hvilket funksjonstap de gir. Omvendt er en diagnose ikke automatisk «sykdom» i lovens forstand.
Grensen går mot naturlige reaksjoner på belastninger. Høyesterett behandlet dette i en sak om sykepenger (HR-2018-2344-A), der diagnosen var «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Retten la til grunn at diagnosen ikke uten videre avgjør om det foreligger sykdom, men at psykiske reaksjoner på ytre belastninger kan utvikle seg slik at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom. Rundskrivet til AAP bygger på dette: Sorg, en konflikt på jobben eller økonomiske problemer er ikke sykdom i seg selv, men sykdom som utvikler seg av en vanskelig livssituasjon, oppfyller lovens krav. Sosiale og økonomiske problemer – det legene koder som Z-diagnoser – kan ikke godkjennes som sykdom alene.
Det betyr at legeerklæringen bør handle om utviklingen og konsekvensene: hvor lenge plagene har vart, hva som er prøvd, og hvordan de begrenser deg. En depresjon som startet etter en skilsmisse, er ikke mindre en depresjon. Men det må komme fram at tilstanden er mer enn en forventet reaksjon.
Slik vurderer Nav arbeidsevnen
Arbeidsevnen vurderes mot alle typer arbeid du er kvalifisert for, også andre jobber enn den du hadde. Nav legger blant annet vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter der det er rimelig at du jobber (§ 11-5 andre ledd). For psykiske lidelser er det særlig noen sider av funksjonen som avgjør:
- Konsentrasjon og hukommelse: Klarer du å følge en instruks, holde orden på oppgaver, lese en tekst?
- Utholdenhet: Hvor mange timer går det, og hvordan er du dagen etter?
- Stabilitet: Hvor ofte faller du ut, og hvor lenge varer de dårlige periodene?
- Samspill og stress: Hva skjer i møte med kunder, kolleger, tidsfrister eller støy?
- Søvn, energi og døgnrytme, og bivirkninger av medisiner.
Sykdommen må være en «vesentlig medvirkende årsak» til den nedsatte arbeidsevnen. Den trenger ikke være hovedårsaken. At også økonomi, bosituasjon eller lite utdanning gjør det vanskelig å få jobb, er ikke til hinder for AAP. Vilkåret svikter først når den nedsatte arbeidsevnen klart skyldes andre forhold enn helsen – også når arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.
Tenk deg en regnskapsmedarbeider på 38 år med tilbakevendende depresjon. På en god dag klarer hun tre timer med enkle oppgaver hjemme. Etter en dag med møter må hun ligge resten av uka. Tallet «tre timer» forteller lite. Det som forteller noe, er mønsteret: hvor ofte, hvor lenge og hva det koster. Det er dette som bør stå i legeerklæringen, i møtereferatene og i det du selv skriver til Nav.
Legeerklæringen: funksjon framfor diagnose
Du skal ikke legge ved legeerklæring selv. Nav henter opplysninger fra fastlegen, og du betaler ikke for erklæringen (ftrl. § 21-4). Nav ber legen beskrive hvordan helsetilstanden påvirker funksjonsevnen og mulighetene for arbeid – og ikke hvor syk du er. Psykolog eller psykiater kan også skrive erklæringen når Nav særskilt ber om det.
Mange med psykiske plager underdriver hos legen. Det er forståelig: Du har kanskje tatt deg sammen for å komme deg dit. Ta med notater. Skriv ned før timen hvordan de siste ukene har vært, med konkrete eksempler: dager du ikke kom deg ut av senga, avtaler du avlyste, ting du ikke husket. Det handler ikke om å male et mørkere bilde, men om at legen skal få det samme bildet som du lever med, både de gode og de dårlige periodene. Det er det bildet legeerklæringen til Nav skal bygge på.
Be behandleren beskrive svingningene
Psykiske lidelser går ofte i bølger. Be legen eller psykologen skrive om varigheten av dårlige perioder, hvor ofte de kommer og hva som utløser dem. Et øyeblikksbilde fra en god uke kan få arbeidsevnen til å se høyere ut enn den er over tid.
Behandling og ventetid
Behov for aktiv behandling er i seg selv et grunnlag for AAP (§ 11-6 bokstav a). Du trenger ikke ha prøvd all behandling først, og rundskrivet sier at bestemmelsen ikke krever at du allerede får behandling. Vilkåret er at det finnes en mulighet for at behandlingen legen anbefaler, kan bedre arbeidsevnen. Behandlingen kan være samtaleterapi, medisiner, døgnopphold eller dagbehandling, men også gruppebehandling, trening eller å øve på hverdagslige gjøremål, når det er en del av det behandleren anbefaler.
Mange venter lenge på time hos distriktspsykiatrisk senter eller psykolog. Ventetid i et behandlingsløp hindrer ikke AAP. Du kan få AAP mens aktivitetsplanen utarbeides og i naturlige pauser mellom aktivitetene. Det er likevel lurt å få ventetiden og henvisningen dokumentert, slik at det går fram av saken at behandling er planlagt.
Hva med motstand mot behandling? Nav kan ikke tvinge noen til medisinsk behandling, men kan stille behandling som vilkår for ytelser. Rettspraksis som Navs rundskriv om uføretrygd viser til, legger til grunn at motforestillinger mot psykiatrisk behandling kan være en del av symptombildet. Er du skeptisk til en behandling, si det åpent, og få behandleren til å vurdere alternativer.
Tiltak som er laget for psykiske lidelser
IPS – individuell jobbstøtte – er særlig beregnet for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer som får behandling i helsetjenesten. En jobbspesialist fra Nav jobber sammen med behandlingsteamet ditt, og målet er en ordinær jobb eller utdanning, med oppfølging også etter at du har startet. Du beholder AAP. IPS kan vare inntil ett år, og inntil tre år når arbeidsevnen er nedsatt. Fra 1. september 2026 er også IPS ung, for unge under 30 år med sammensatte psykiske problemer eller rusutfordringer, fastsatt i forskrift.
Andre tiltak som ofte brukes, er avklaring, arbeidsrettet rehabilitering (inntil tolv uker) og arbeidsforberedende trening for deg med sammensatte behov og usikre forutsetninger for arbeid. Tiltak skal velges i samråd med deg. Er et tiltak for krevende, eller vil det forverre helsen, si fra før du starter, og skriv begrunnelsen inn i dialogen.
Plikter som kan være tunge – og hvordan de kan tilpasses
AAP følger med møter, meldekort og en aktivitetsplan. For mange med angst eller depresjon er nettopp dette det vanskeligste. Kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt (§ 11-7), men Nav må vite hva du strever med for å kunne gjøre det.
- Møter: Det er ikke et krav om fysisk oppmøte i seg selv. Telefon, video og dialogen i aktivitetsplanen kan brukes, selv om Nav kan kreve oppmøte når avklaringen ellers står stille. Be om møteformen du klarer, og forklar hvorfor.
- Uteblivelse: Møter du ikke etter innkalling uten rimelig grunn, trekkes du én dags AAP. Sykdom kan være rimelig grunn. Klarer du ikke å møte, si fra før møtet om du kan – eller så snart du klarer det etterpå, og forklar hva som skjedde.
- Meldekort: Nav kan frita deg fra å sende meldekort hvis det er unødig tyngende. En diagnose gir ikke fritak i seg selv – det er de konkrete konsekvensene som teller, og terskelen er høy.
- Hjelp fra andre: Du kan gi en du stoler på fullmakt til å hjelpe deg overfor Nav, på telefon, i møter og med søknader. Se hjelp til søknaden og fullmakt.
Det verste du kan gjøre, er å bli stille. Uteblivelser uten forklaring kan føre til trekk og i verste fall stans. En kort melding – «Jeg er dårlig denne uka og klarer ikke møtet på torsdag. Kan vi ta det på telefon neste uke?» – er nok til at Nav vet hva som skjer, og den blir liggende i saken hvis møteplikten senere blir et tema.
Når bedringen uteblir
Mange blir bedre i løpet av AAP-perioden, og målet er arbeid. For noen viser behandling og tiltak at arbeidsevnen er varig nedsatt. Da er uføretrygd neste spørsmål, og den krever som hovedregel at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er prøvd. Derfor er det viktig at behandlingen du har fått, og hvordan tiltakene gikk, står i journalen og i rapportene – sant beskrevet, uten pynt i noen retning. Les om kravet om hensiktsmessig behandling og tiltak.
Er du pårørende, kan du hjelpe med møter og papirer, men Nav trenger fullmakt eller samtykke for å snakke med deg. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse driver en rådgivningstelefon for pårørende på 22 49 19 22, hverdager kl. 10–15. Flere hjelpetilbud er samlet under når det tærer på.
Vanlige spørsmål
Kan man få AAP for depresjon?
Ja. Depresjon og andre psykiske lidelser gir rett til AAP på samme vilkår som fysisk sykdom: Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, sykdommen må være en vesentlig medvirkende årsak, og du må ha behov for behandling, tiltak eller oppfølging.
Må jeg ha en diagnose for å få AAP ved psykiske plager?
Nei, ikke nødvendigvis. Navs rundskriv sier at diagnose ikke er et krav og at det ikke trengs objektive funn. Nav ser på symptomenes art og grad og hvilket funksjonstap de gir.
Kan jeg få AAP mens jeg venter på behandling hos DPS?
Ja. Behov for aktiv behandling er et grunnlag for AAP, og ventetid i et behandlingsløp hindrer ikke ytelsen. Sørg for at henvisningen og ventetiden er dokumentert.
Hva skjer hvis jeg ikke klarer å møte hos Nav på grunn av angst?
Si fra så tidlig du kan, og be om telefon- eller videomøte. Uteblivelse uten rimelig grunn gir trekk på én dags AAP, men sykdom kan være rimelig grunn. Det viktigste er at Nav får vite hva som skjer.
Kan en psykolog skrive legeerklæringen?
Som hovedregel er det fastlegen som skriver den. Psykolog eller psykiater kan skrive den når Nav særskilt ber om det, og Nav kan innhente opplysninger fra andre behandlere ved behov.
Kilder
- Folketrygdloven kapittel 11, §§ 11-5 til 11-10 (Lovdata), lest oktober 2026
- Navs rundskriv R11-00, kommentarene til §§ 11-5, 11-6 og 11-10, sist endret 23. september 2026
- Egenregiforskriften (FOR-2023-06-20-1073), § 3-1 om IPS (Lovdata), lest oktober 2026
- Nav: AAP – informasjon til leger og behandlere, lest oktober 2026
- Nav: IPS – individuell jobbstøtte, lest oktober 2026
- Mental Helse: Hjelpetelefonen 116 123, lest oktober 2026
- Helsenorge: Legevakt 116 117, lest oktober 2026


