Hopp til innholdet

Hjelpemidler og tilrettelegging – tilpasninger som gjør arbeid mulig

Du kan få hjelpemidler fra Nav til jobb eller utdanning selv om du har AAP, og arbeidsgiveren din har plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig. Arbeidsgiveren kan få inkluderingstilskudd og tilskudd til ekspertbistand.

Mann står ved et hev-senk-bord og skriver på en laptop i et lager med reoler og paller

Tilrettelegging er det som skal til for at du kan jobbe med helsen du har: et annet arbeidsbord, programvare som leser opp tekst, kortere dager, færre tunge løft, eller en kollega som tar telefonene. Ansvaret er delt. Arbeidsgiveren din har plikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6 til å tilrettelegge så langt det er mulig. Nav kan låne ut eller gi tilskudd til hjelpemidler som går ut over det en vanlig arbeidsplass skal ha (folketrygdloven kapittel 10), og det gjelder også når du har arbeidsavklaringspenger. I tillegg kan arbeidsgiveren få inkluderingstilskudd på inntil 160 400 kroner per person til ekstra utgifter, og tilskudd til ekspertbistand på inntil 24 900 kroner ved langvarig eller hyppig sykefravær. Nav hjelpemiddelsentral i fylket ditt kan gi råd underveis.

Hvem betaler hva

Det kan være uklart hvem som har ansvaret for hva. Denne fordelingen gjelder i 2026:

HvaHvem dekkerHvem søker
Vanlig utstyr og tilpasning av arbeidstid og oppgaverArbeidsgiveren (tilretteleggingsplikten)–
Hjelpemidler du trenger på grunn av funksjonsnedsettelsen, og ombygging av maskinerNav, som utlån, tilskudd eller lånDu, ofte med hjelp fra bedriftshelsetjenesten
Arbeidsgiverens ekstra utgifter til tilrettelegging, som møbler, personlig utstyr eller programvareNav, inkluderingstilskudd, inntil 160 400 krArbeidsgiveren
Ekspert som vurderer sykefraværet og arbeidssituasjonenNav, tilskudd til ekspertbistand, inntil 24 900 krArbeidsgiveren, før eksperten starter
Praktisk hjelp fra en person på jobbNav, funksjonsassistanseArbeidsgiveren
Støtte og opplæring fra en kollegaNav, mentortilskuddArbeidsgiveren

De to siste ordningene, med en person ved siden av deg i arbeidshverdagen, er beskrevet i mentor og funksjonsassistanse.

Det gamle tilskuddet til tilrettelegging fra IA-avtalen finnes ikke lenger. Hører du om det, er det inkluderingstilskudd og tilskudd til ekspertbistand som gjelder nå.

Hjelpemidler fra Nav

Folketrygdloven § 10-5 gir rett til stønad til hjelpemidler for den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Stønaden kan gis som utlån, tilskudd eller lån (§ 10-7). Nav kan også dekke ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen.

Ifølge Nav gjelder retten for arbeidssøkere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og for deg som får arbeidsavklaringspenger. Du trenger altså ikke AAP for å få hjelpemidler – og hjelpemidler gir ikke rett til AAP. De er to separate ordninger.

Eksempler Nav nevner, er ergonomiske tiltak, leselist og programvare. Det finnes egne ordninger for apper og programvare tilpasset ulike funksjonsnedsettelser, og tilskudd til rimelige hjelpemidler som ikke lånes ut. Grensen går ved utstyr som det må forventes at enhver virksomhet har for å drive ordinært. Det får du ikke støtte til fra Nav; det er arbeidsgiverens ansvar.

Lånte hjelpemidler kan du ha så lenge arbeidsforholdet varer, og du kan ta dem med til en ny arbeidsgiver. Ved ny jobb kan det være aktuelt å vurdere tilretteleggingsbehovet på nytt.

To grenser i folketrygdloven kapittel 10

Krav om hjelpemidler må settes fram før du fyller 67 år (§ 10-4). Har du 100 prosent uføretrygd, kan du bare få hjelpemidler til arbeid hvis det er sannsynlig at du vil få pensjonsgivende inntekt på mer enn 40 prosent av grunnbeløpet i året. Fra 1. mai 2026 er det ca. 54 620 kroner.

Slik søker du om hjelpemidler til jobb

Vurderingen av hva du trenger, er det viktigste steget. Nav beskriver to veier:

  1. Har arbeidsplassen bedriftshelsetjeneste, kan den vurdere tilretteleggingsbehovet og hjelpe deg å søke.
  2. Har arbeidsplassen ikke bedriftshelsetjeneste, kan du kontakte Nav-kontoret for å få en arbeidsplassvurdering med fysioterapeut eller ergoterapeut.

Trenger du mer utredning, kan du og arbeidsgiveren sammen kontakte hjelpemiddelsentralen i fylket for råd. Søknadsskjemaene ligger i Navs skjemaoversikt, og når hjelpemidlet er til arbeid, må du fylle ut et eget tilleggsskjema om arbeidssituasjonen sammen med søknaden. Hjelpemiddelsentralen kan gi særskilt arbeidsrettet veiledning ved nedsatt syn, nedsatt hørsel, kombinert syns- og hørselstap og kognitive vansker.

Tenk deg en saksbehandler på 58 år som har fått sterkt nedsatt syn og går på AAP mens hun prøver seg tilbake i halv stilling. En arbeidsplassvurdering viser at hun trenger forstørrelsesprogram og leselist, en bedre belyst arbeidsplass og faste rutiner for papirpost. Programvaren og leselisten søker hun om fra Nav. Belysningen og rutinene er arbeidsgiverens ansvar, og arbeidsgiveren kan søke inkluderingstilskudd hvis utgiftene blir store. Får hun i tillegg behov for hjelp til forflytning og ledsaging, kan funksjonsassistanse vurderes.

Arbeidsgiverens plikt til å tilrettelegge

Har du fått redusert arbeidsevne etter sykdom, ulykke eller slitasje, skal arbeidsgiveren «så langt det er mulig» sette i verk nødvendige tiltak for at du kan beholde eller få et passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd). Du skal fortrinnsvis få fortsette i det vanlige arbeidet ditt, om nødvendig etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller arbeidsrettede tiltak.

Plikten gjelder overfor arbeidstakere, og den løper så lenge du er ansatt – også etter at du har gått fra sykepenger over til AAP. Den er ikke ubegrenset. Hva som er mulig, avhenger blant annet av virksomhetens størrelse og ressurser. Men plikten faller ikke bort bare fordi du har vært borte lenge.

Plikten har også betydning for Nav. Nav kan ikke tildele et arbeidsmarkedstiltak til en arbeidstaker før arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt er oppfylt, og for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne må Nav ha fått oppfølgingsplanen og dokumentasjon på at tiltak på arbeidsplassen er prøvd eller ikke er mulige (tiltaksforskriften § 1-8). Hvordan du kan bruke dette når du skal tilbake, står i tilbake til egen arbeidsgiver.

Gjør behovet konkret før møtet

«Jeg trenger tilrettelegging» er lett å si seg enig i og lett å glemme. Skriv heller ned tre–fire konkrete ting du trenger, hva som skjer uten dem, og hva legen eller fysioterapeuten har sagt. Send det til lederen før møtet, og be om at det som blir avtalt, står i oppfølgingsplanen.

Tilskudd arbeidsgiveren kan søke om

Inkluderingstilskudd kompenserer arbeidsgiverens ekstra utgifter når en tiltaksdeltaker eller en nyansatt med særskilt behov for tilrettelegging trenger det (tiltaksforskriften kapittel 11). Det kan dekke vurdering av tilretteleggingsbehov, ekstra kontormøbler, personlig utstyr, arbeidshjelpemidler som ikke dekkes av Nav etter folketrygdloven, programvare, forsikring og lisenser, og ekstern opplæring. Maksimalbeløpet er 160 400 kroner per person. Tilskuddet kan brukes ved mange tiltak, blant annet arbeidstrening, lønnstilskudd og varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

Tilskudd til ekspertbistand er for arbeidstakere med langvarig eller hyppig sykefravær, der arbeidsgiveren og den ansatte har prøvd å løse utfordringene uten å lykkes. Arbeidsgiveren kan da hente inn en ekspert som ikke er ansatt i virksomheten, for eksempel en fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller psykolog. Du trenger ikke være sykmeldt. Arbeidsgiveren må søke før eksperten starter og får refusjon på inntil 24 900 kroner. Rapporten fra eksperten går til deg og arbeidsgiveren og deles med Nav. Diagnosen din deles ikke med arbeidsgiveren uten at du ønsker det.

Du kan ikke søke tilskuddene selv, men du kan be om dem. Ikke alle arbeidsgivere kjenner ordningene. Har du en veileder i Nav, be om at hen tar kontakt med arbeidsgiveren, eller skriv det i dialogen med veilederen, så det er dokumentert.

Når du har AAP og ikke har en arbeidsgiver

Uten arbeidsgiver gjelder ikke tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven, men Nav-ordningene gjør det. Du kan få hjelpemidler når du er på tiltak eller i utdanning. Nav skriver at du som får AAP og har en funksjonsnedsettelse, kan ha rett til hjelpemidler under utdanning. De lånes ut fra hjelpemiddelsentralen og leveres tilbake når utdanningen er ferdig. Kontakt tilretteleggingstjenesten på studiestedet først; se også utdanning som tiltak.

Behovet for tilrettelegging er også en del av vurderingen av arbeidsevnen din. Nav ser blant annet på hvilke arbeidsmuligheter du har, og hva slags tilrettelegging du trenger, når de lager arbeidsevnevurderingen. Beskriv derfor ærlig hva du trenger for å fungere i jobb, og hva som skjer når det mangler. Det er nettopp den informasjonen Nav bruker for å finne en realistisk vei videre.

Utgifter til reise og barnetilsyn når du er på tiltak, dekkes av egne stønader; se tilleggsstønader på tiltak.

Vanlige spørsmål

Kan jeg få hjelpemidler fra Nav når jeg går på AAP?

Ja. Retten til hjelpemidler og veiledning om tilrettelegging på arbeidsplassen gjelder også når du får AAP. Hjelpemidlene er en egen ordning og påvirker ikke AAP.

Hvem betaler for ekstra møbler eller utstyr på jobben?

Utstyr som det er vanlig at en arbeidsplass har, er arbeidsgiverens ansvar. Nav dekker hjelpemidler som går ut over vanlig utstyr og som du trenger på grunn av funksjonsnedsettelsen. Arbeidsgiveren kan søke inkluderingstilskudd for ekstra utgifter.

Finnes det gamle tilskuddet til tilrettelegging fortsatt?

Nei, ikke under det navnet. I dag finnes inkluderingstilskudd på inntil 160 400 kroner og tilskudd til ekspertbistand på inntil 24 900 kroner, og arbeidsgiveren søker.

Må arbeidsgiveren tilrettelegge uansett hva det koster?

Nei. Plikten gjelder «så langt det er mulig», og omfanget avhenger blant annet av virksomhetens størrelse og ressurser. Men arbeidsgiveren må vurdere tilrettelegging, og det skal dokumenteres i oppfølgingsplanen.

Kan jeg ta med hjelpemidlene til en ny jobb?

Ja. Hjelpemidler du låner av Nav, kan du ha så lenge arbeidsforholdet varer, og du kan ta dem med til ny arbeidsgiver.

Kilder

Vi bruker Google Analytics for å forstå hvordan nettstedet brukes – men bare hvis du sier ja. Annonser fra Google AdSense følger Googles egne samtykkevalg. Les mer om personvern.